Ovnsbakt Regnbueørret

Hei og god kveld!

For noen dager siden var vi i en fiskebutikk, og så kom jeg over en fisk som jeg aldri har funnet i Norge før. Nemlig, regnbueørret.

Personlig er jeg veldig glad i fiskebutikker, spesiel når den ansatte bak disken kan svare på alle mine spørsmål. Enkelte typer fisk har jeg ikke spist før, og jeg er vedldig takknemlig for alle tipsene jeg får av fiskebutikkenes medarbeidere, ikke minst forberednings tips. Denne gangen, trengte jeg ikke noe spesiell info om fisken.

Der hvor jeg kommer fra er denne fisken veldig populær, som ferskvannfisk. Jeg husker at som barn gikk jeg og pappaen min ut tidlig på dagen, når himmelen fortsatt var mørk og fisket, og det var ikke uvanlig å fange ett par av disse. I elva som går gjennom min by - Terni, er det mye av dem.

Elven Nera har vært kjent i åresvis på grunn av store mengder ørret. Helt siden 1300 tallet fantes det regler som hadde som formål å beskytte selveste elva, og dette kan godt forståes hvis mann tenker på at hvor viktig det er med fisk i et område som er 10 mil fra havet. Typisk ørret i Nera elven er bekkeørret, men regnbueørret er i ferd med å ta over nå, siden den er mye sterkere og mer fleksibel i forhold til miljøforandringer. Regnbueørret er egentlig opprinnelig fra Nord America, men den brukes mye til oppdretting, fordi som sagt den er sterkere, og etter mange år utslipp i elva har den blitt en naturlig beboer.

Forresten, legger ved ett bilde av fossen som dannes mellom elvene Velino og Nera. Legenden sier at elven som finns over fjella, Velino, var forelska i Nera, som var nede. Så, en dag, hoppet Velino ned til sin kjærlighet (og til døden..), og dannet en fantastisk vannfoss. Folk fra hele verden kommer bare for å nyte utsikten og stillheten, og min mann Kenneth elsker å gå tur gjennom skogen for å komme seg over fjella, og kunne så nyte en utsikt uten like.

Marmore vannfoss.

Når jeg så denne fisken i disken til fiskebutikken, fikk jeg en sånn Prousts madeleine opplevelse. Jeg måtte bare ha den, og jeg trengte ikke noe tips om hvordan jeg skulle forberede den heller, siden husket godt hvordan moren min gjorde det.

Første ingrediens er en sitron.

Den må være stor, skallet bør være tykt, minst en halv centimeter, hvis ikke betyr det at sitronen er gammel, og muligens tørr. Vi behøver så mye som mulig av den gode, ferske saften.

Skjær den i skiver, en halv centimeter tykke de også, og legg flere av dem i bunnen til en ildfast form, som en seng. Regnbueørretten skal ligge over disse skivene, og kose seg i den friske sitronsafta.

Jeg fyller magen til ørretten med salt, nykvernet pepper (best hvis du bruker forskjellige pepper, men dette kan du smake deg fram til selv), noen skiver av den gode sitronen og ett par små grener med rosmarin.

Jeg elsker rosmarin! Den gir en frisk, rustikk aroma til maten, og i bondegårdene i Italia er dette krydderet alltid på plass! Ørreten elsker rosmarin også, derfor fyller jeg magen dens godt. Anbefaler alle å prøve denne fantastiske urten i forskjellige retter, og nyte smaken, spesielt i sommer.

Rosmarin

Til sist så tar jeg mye salt og pepper i hendene og gnir fisken godt inn, mens jeg tenker på det gode skinnet, som skal bli sprøtt og full av smak...nam!

Til sist tar jeg litt olivenolje i magen på ørretten. En eller to spiseskjeer, og ett par ekstra som jeg heller over hele fisken.

Fisken ser sånn ut før jeg har den i oven:

Regnbueørret er klar til å bli satt i ovnen!

Som dere ser så bruker vi nesten ikke noe fett, kun litt olivenolje. Så jeg tør å påstå at retten erganske kalorifattig. Smaken kommer ikke av smør eller E-stoffer, med kun av friske urter, og selvfølgelig av selveste fisken. Det er veldig fint om vi lærer oss å nyte den rene smaken av råvarene.

Det kan virke litt gammeldags, men jeg syns at hemmeligheten bak en god balansert ernæring er det å faktisk tørre å spise maten som den er. Enkelte personer er så redde for å smake selveste råvaren at de bruker altfor mye tilbehør, mayones, soyaolje, ketchup, brunsaus, hvitsaus og mye annet rart. Dette er ikke smart, siden disse tilbehørene bare er unødvendige, usunne og tomme kalorier som vi kan spare oss for.

Tørr å smake på råvarene! Ikke vær redd for fiskesmaken, det går faktisk ann å spise fisken som den er (og å faktisk like den). Tren opp dine smaksløkene til å nyte en god bit med fiskekjøtt, ikke vær redd!

Jeg satt ovnen på 180°C og lot fisken få bake i fred i 20 minutter/halvtime. Jeg satt på grillfunksjonen de siste 10 minuttene, og dette var resultatet. Åh, jeg elsker regnbueørret bakt på sitronseng! Sitronen klistrer seg ikke i formen heller, og alt den overflødige saften gjør slik at det er veldig enkelt å vaske den, uten å måtte skrubbe i det hele tatt. I tillegg så trenger sitronsaften seg inn i kjøttet til ørreten, og den gir det nødvendige syrligheten som vi ellers hadde manglet. Nydelig! Bare se på det sprøe skinnet!

Jada, breiflabben er min favorittfisk fortsatt, men regnbueørret ligger rett bak og puster den i nakken.

Buon Appetito!

Brasert Angus

Hei igjen og tusen takk for alle de positive tilbakemeldingene jeg fikk. De varmer virkelig hjertet!

For noen dager siden så fikk vi tak i et nydelig stykke Angus indrefilet. Angus er en ku-rase som egentlig er utviklet i Aberdeen-Angus regionen, i Skottland, selv om den oppdrettes i Norge også.

Den argentinske type er mest berømt, selv om den ble utviklet fra den originale skottske, som ble fraktet dit ned på 1800 tallet. Smaken er jo best, fordi den koser seg oppe i Pampas slettlandskapene, og menneske blander seg nesten ikke i deres liv. De eneste som har et forhold til argentinsk Angus er Gauchosen, en slaks cowboy som  fortsatt kler seg i poncho. Utrolig nok.

Den vi kjøpte var opprinnelig fra Australia, og den var fersk og ekstremt mør. Vi bestemte oss for å brasere den i en halv flaske Cabernet-Sauvignon fra 2012. Vi la hele kjøttbiten i vinen og la det i en bolle, med gulrot, selleri og løk skjært i store biter, 2-3 laurbærblad, svart pepper og litt kanel. Bollen bør pakkes godt inn med plastfolje, og så legges i kjøleskapet i noen timer, slik at smaken fra vinen og urtene trekkes inn i kjøttet. Ikke bruk salt!

Etter det så varmet vi opp ovnen til 225°C. Så la vi kjøttet med vin og alt av grønnsaker og urter i en ildfast form, og stekte det i oven. Vi liker kjøttet litt blodig, derfor sjekket vi med termometer at kjernetemperaturen aldri gikk over 55-60°C. Når den var nesten klar så tok vi kjøttet ut av oven. Vi silet den varme rødvinen og grønnsakene i en liten sauskasserolle, tilsatte litt smør og siktet mel, mens vi pisket godt. Med den nydelige sjyen lagde vi en fantastisk rødvinsaus!

Kjøttet ble lakt i den ildfaste formen igjen, for å steke det ferdig. Bunnen av den ildfaste formen var denne gangen smurt med 3-4 spiseskjeer olivenolje. Temperaturen var fortsatt 225°C, men vi brukte grillfunksjonen til ovnen i tillegg, for å ha en litt sprøere overflate.

En god olivenolje er faktisk hemmeligheten bak mye av den gode maten dere får spist i Italia, så det er fint å alltid ha en flaske i huset, som helst bør oppbevares i mørket. Dere har vel et skap på kjøkkenet, ikke sant? Olivenoljen krever ikke mer mørke enn det! Best hvis mann bruker den rå, og aldri mer enn en spiseskje per porsjon. Husk bikinisesongen om ikke så lenge! Det er faktisk mye kalorier i olivenolje, men den er sunnere enn smør, rik på omega3 og omega6 (ikke tilsatt, altså, men naturlig kilde av den!) og fattig på kolesterol. I en forskning som nylig ble publisert av CNR (det italienske forskningsrådet) ble den omtalt som "fettet som er mest likt morsmelk".

Da termometeren nådde nesten 60°C, tok vi Angusen ut av oven, og lot den få hvile på en skjærefjøl i noen minutter (husk at hviletiden er kjempeviktig). Når vi skjærte den opp så den slik ut.

Slett ikke så verst!

Som tilbehør så hadde jeg lyst på ovnstekte poteter. Jeg gjorde ikke noe annet enn å skjære dem i biter, la dem i en liten ildfast form med olivenolje (selvfølgelig), salt og massssse rosmarin. Jeg elsker den friske urtesmaken av rosmarinen i potetene! Kenneth kokte potetene sine istedet. Smak og behag!

Buon appetito!