Brasert Angus

Hei igjen og tusen takk for alle de positive tilbakemeldingene jeg fikk. De varmer virkelig hjertet!

For noen dager siden så fikk vi tak i et nydelig stykke Angus indrefilet. Angus er en ku-rase som egentlig er utviklet i Aberdeen-Angus regionen, i Skottland, selv om den oppdrettes i Norge også.

Den argentinske type er mest berømt, selv om den ble utviklet fra den originale skottske, som ble fraktet dit ned på 1800 tallet. Smaken er jo best, fordi den koser seg oppe i Pampas slettlandskapene, og menneske blander seg nesten ikke i deres liv. De eneste som har et forhold til argentinsk Angus er Gauchosen, en slaks cowboy som  fortsatt kler seg i poncho. Utrolig nok.

Den vi kjøpte var opprinnelig fra Australia, og den var fersk og ekstremt mør. Vi bestemte oss for å brasere den i en halv flaske Cabernet-Sauvignon fra 2012. Vi la hele kjøttbiten i vinen og la det i en bolle, med gulrot, selleri og løk skjært i store biter, 2-3 laurbærblad, svart pepper og litt kanel. Bollen bør pakkes godt inn med plastfolje, og så legges i kjøleskapet i noen timer, slik at smaken fra vinen og urtene trekkes inn i kjøttet. Ikke bruk salt!

Etter det så varmet vi opp ovnen til 225°C. Så la vi kjøttet med vin og alt av grønnsaker og urter i en ildfast form, og stekte det i oven. Vi liker kjøttet litt blodig, derfor sjekket vi med termometer at kjernetemperaturen aldri gikk over 55-60°C. Når den var nesten klar så tok vi kjøttet ut av oven. Vi silet den varme rødvinen og grønnsakene i en liten sauskasserolle, tilsatte litt smør og siktet mel, mens vi pisket godt. Med den nydelige sjyen lagde vi en fantastisk rødvinsaus!

Kjøttet ble lakt i den ildfaste formen igjen, for å steke det ferdig. Bunnen av den ildfaste formen var denne gangen smurt med 3-4 spiseskjeer olivenolje. Temperaturen var fortsatt 225°C, men vi brukte grillfunksjonen til ovnen i tillegg, for å ha en litt sprøere overflate.

En god olivenolje er faktisk hemmeligheten bak mye av den gode maten dere får spist i Italia, så det er fint å alltid ha en flaske i huset, som helst bør oppbevares i mørket. Dere har vel et skap på kjøkkenet, ikke sant? Olivenoljen krever ikke mer mørke enn det! Best hvis mann bruker den rå, og aldri mer enn en spiseskje per porsjon. Husk bikinisesongen om ikke så lenge! Det er faktisk mye kalorier i olivenolje, men den er sunnere enn smør, rik på omega3 og omega6 (ikke tilsatt, altså, men naturlig kilde av den!) og fattig på kolesterol. I en forskning som nylig ble publisert av CNR (det italienske forskningsrådet) ble den omtalt som "fettet som er mest likt morsmelk".

Da termometeren nådde nesten 60°C, tok vi Angusen ut av oven, og lot den få hvile på en skjærefjøl i noen minutter (husk at hviletiden er kjempeviktig). Når vi skjærte den opp så den slik ut.

Slett ikke så verst!

Som tilbehør så hadde jeg lyst på ovnstekte poteter. Jeg gjorde ikke noe annet enn å skjære dem i biter, la dem i en liten ildfast form med olivenolje (selvfølgelig), salt og massssse rosmarin. Jeg elsker den friske urtesmaken av rosmarinen i potetene! Kenneth kokte potetene sine istedet. Smak og behag!

Buon appetito!