Chili con carne - sånn som jeg lager den.

Jeg husker fortsatt godt min første chili con carne.

Det var en høstkveld, jeg var i sentrum med min davarende kjæreste, og jeg var 19 år. Hadde nettopp flyttet til Roma, derfor likte jeg å gå lange fotturer, for min intensjon var å lære meg å kjenne igjen veiene.

Vi gikk og gikk, Den kvelden var det litt kjølig og sola hadde gått ned. Vi bestemte oss for å stoppe å spise ett eller et annet, og den mexicanske restauranten i nærheten av Piazza Barberini så veldig koselig ut.

Dere bør vite at jeg opprinnelig ikke er fra Roma, selv om jeg har bodd der i circa 10 år. Byen adopterte meg, og jeg føler meg veldig knyttet til den. Jeg kommer fra en enkel arbeiderklasse familie. I hele sin ungdommstid bodde min mor i kloster, og når jeg var barn så var vi sjeldent ute for å spise.

Men da jeg ble 19 og begynte på Fysikk studiene mine på Universitetet La Sapienza, åpnet verden seg putselig for meg. Hver dag var en overraskelse, og jeg fikk med meg at verden hadde mye mer å tilby enn de bøkene som hadde slukt meg i mine tidligere år.

Den kvelden skal jeg alltid huske. Restauranten var liten, og ganske mørk, nesten som en pub. Det var ingen andre kunder, det var midt i uka og vi valgte ett bord i nærheten av vinduet. Det var ingenting å se ute, veien var ganske trang så vi stirret rett i veggen på andre siden av gata. Jeg sa at jeg frøs, så jeg måtte ha noe varmt å spise. Servitøren anbefalte meg deres hjemmelaget chili con carne, jeg sa ja uten å vita hva jeg skulle forvente. Jeg visste ikke hva chili var engang, jeg trodde det var navnet på retten.

Hovedingrediensen i chilien viste seg å være bønner.

Jeg elsker bønner. Helt siden jeg var barn elsket jeg når mamma kom hjem fra markedet i byen med en stor bærepose full av ferske borlotti bønner i deres egen belg.

Belgfrukt er egentlig en frukt, hvor bønner er selve frøene i kapselen (belgen), men jeg regner med at dere vet dette fra før. Jeg lærte det som barn, når jeg satt ved bordet sammen med mamma, åpnet disse belgfruktene og dro min lille barnefinger opp og ned, for å få alle bønnene ut. Det var morsomt, og jeg kunne sitte lenge å gjøre dette. Vi måtte jo lage middag til en familje på 4 (min yngste bror kom lenge etterpå) så det trengtes mange bønner. Vi lagde jo ikke chili con carne, bønnesuppa til min mor var helt vegetar, og vi likte å ha ristet brød til.

Min chili con carne har sin opprinnelse i denne suppen.

Når mann lager chili con carne, må mann bruke mørke bønner, kidney eller svarte bønner. Dette fordi smaken er litt mer bestemt, mens borlotti, cannellini eller spanske hvite bønner er mye mildere, og forsvinner helt i grytens fargerike smakspalett.

Vi brukte tørkede kidney bønner, og vi måtte legge dem i vann over natta.

Min mor kjøpte også tørkede bønner når det ikke var sesong for ferske. Hun sa alltid at jeg måtte huske å ha natron i vannet slik at de får den riktige konsistensen i kokeprosessen.

Bønnene koser seg i natron og vannbad.

Natron er en type salt vi bruker veldig mye i Italia, det koster nesten ingenting. Vi skyller salat og frukt i en natronlake, slik at mann fjerner eventuelle bakterier og mikroorganismer som skulle befinne seg utenpå skallet på en naturlig måte. Den hjelper også når mann har mye magesyre. En skje i ett glass vann løser problemet umiddelbart, siden natronen reagerer med selveste syren.

Det er viktig å skylle det helt vekk når mann skal bruke bønnene, siden natron gir en uønsket saltsmak til maten og selveste gryteretten kan få en veldig mørk farge.

Her er alle de andre ingrediensene vi skal tilsette til gryten. En god soffritto er et viktig fundament i mange italienske retter. Soffritto er et slags ord for ferske urter som er finhakket og gylnet i en god kaldpresset ekstrajomfruelig olivenolje.

Det gir en frisk, urtesmak til våre retter uten å måtte tilsette kunstige stoffer eller altfor mye salt.

Ingedienser til soffritto.

I dette tilfellet så skal jeg ha en paprika i tillegg, siden chili con carne bør ha en litt mer spennende vri enn bønnesuppe, og siden I like it hot så skal jeg ha i to hele røde chili. Min mor hadde sagt at jeg er helt crazy som lager det så sterk, for hun hadde nok kun brukt ett frø, hehe. Det mann ikke tenker på er at chilien hjelper med å øke forbrenningen, har en viktig antibakteriell funksjon, hjelper blodsirkulasjon og demper betennelser i kroppen. Ikke minst så smaker den himmelsk.

Mmmhhh chili!

Rød paprika - enkleste måte å fjerne alle frøene.

Jeg er veldig glad i hvitløk, selv om jeg ikke tåler den rå og får ekstreme magesmerter dagen etterpå. For å hindre at den indre safta kommer ut av hvitløken (noe jeg ikke er så glad i) så skjærer jeg bare tuppen av hvert fedd og legger dem hele i gryta. Den sterke smaken ligger i den indre kjernen av hvert fedd, og for meg personlig blir dette en veldig dominerende smak under steking. Jeg steker hvitløken til den blir litt gyllen, så tar jeg den ut av gryta. Min kjæreste derimot elsker hvitløk, så han får lov til å spise den ferdig stekte hvitløken som snacks.

Smak og behag, sier de.

Husk å ikke skjære hvitløken i småbiter! Ha den hele i gryta, istedet.

Masse løk gjør susen.

..og litt purreløk, ja. Vi brukte en hel purreløk, godt med grønnsaker.

Her er soffrittoen. La den småkoke i noen få minutter, til alle grønnsakene blir myke og gylne.

Jeg har lokket litt på skrå, slik at soffrittoen blir hverken for tørr eller for bløt.

Soffrittoen er klar. Looking good.

Da er vi klare til å ha i kjøttdeigen.

Det aller beste er å gå til en slakter, velge en fin bit kjøtt (jo mørkere desto bedre) og be slakter'n om å lage kjøttdeig av stykket. Jeg brukte helt vanlig karbonadedeig, circa 150-200g per person. Kjøttdeigen skal ikke steke for lenge, for å hindre at den blir for tørr. Når kjøttdeigen fortsatt er litt rosa er det klart for å ha i tomatsaus. Jeg brukte en type som heter "Passerte tomater", en slaks tykk tomatjus uten noe som helst smaktilsettelse, siden vi allerede har brukt nok av aromaer og urter. I tillegg syns jeg at aromatiserte tomatsauser alltid smaker veldig kunstig. Så hvis mann bruker ferske urter, blir resultatet langt bedre og friskere.

Og ikke minst sunnere.

Husk å skylle bønnene ekstra godt.

Som sagt hadde jeg natron i vannet, og det ødelegger hele smakopplevelse hvis mann ikke skyller det grundig vekk. Vi har heldigvis plenty of water i kranene våre, så skyll bønnene ordentlig godt.

Rør i gryta.

Nå kan du sitte og lese en bok. Det tar litt tid før bønnene blir myke, og en bønne som ikke er bra kokt er det verste jeg vet om. Bonnene skal ha litt tyggemostand. De skal være helt myke men samtidig faste. Koketiden kan variere i forhold til hvor lenge bønnene har vært i vannet, og hvor mye natron du brukte i vannet (hvis du hadde natron i i det hele tatt). og mens vi venter kan vi  forberede tilbehøret så lenge.

En ting italienere er veldig glad i er karbohydrater.

Vi spiser mange forskjellige typer korn, ofte med skall på, og det går ikke en dag uten minst en porsjon pasta. Alle gatekjøkkenene har ett stort utvalg pastaretter, fra lasagne til en mer enkel bolognese. Hver gang jeg er i Italia så tar jeg med meg hjem til Norge noen poser korn som jeg skal bruke til salater eller som tilbehør til noe annet. I dette tilfellet brukte vi hel spelt.

Spelt er en urgammel kornart i hveteslekten, og i motsetning til vanlig hvete (som har vært menneskemodifisert i løpet av århundrer og er idag altfor næringsfattig), er spelt rik på proteiner, fiber og antioksidanter. Derfor hjelper spelten både med metthets følelse og som rengjøring av blodårene. Spelt var yndlings kornet til Romerne. Det ble også brukt til å lage en liten focaccia, som var delt opp og spist av brudeparet i forbindelse med confarreatio, et slags spesielt bryllupp. Blant annet Cæsar giftet seg med denne type seremoni. Derfor har spelt en hel spesiell plass på bordet. Vi koker den opp i vann og salt, akkurat som mann gjør med ris, og tilsetter litt smør når det har kokt ferdig. Konsistansen er helt nydelig, og tyggemotstanden er ganske annerledes enn hos ris. 

Når bønnene er klare er vi endelig i mål. I gryta er det ikke så mye veske lenger, og hvis det skulle bli for lite vann i løpet av kokeprosessen, er det bare å koke opp litt vann i en liten kjele og etterfylle forsiktig. Vi pynter opp med ett par bananpepper, som vi er så innemari glad i, og har en skål kvarg ost ved siden av, rett fra kjøleskapet, for å skape litt kontrast til den varme retten . Håper dere liker min Chili con carne!

Buon Appetito!