Pasta Week - Onsdag: Penne med Pancetta

Good morning!

Idag skal jeg presentere dere en veldig enkel oppskrift, som egentlig er en blanding av to forskjellige ekte italienske retter, som heter "arrabbiata" (sint) og "amatriciana" (som opprinnelig er fra byen Amatrice, et lite sted utenfor Roma). Mens den første retten fokuserer på chilipepper, har den andre pancettaen som hovedingredisens. Etter min smak er de begge rettene veldig gode, men jeg liker å blande dem sammen fordi jeg er veldig glad i alle de involverte smakene. Typiske italienske oppskrifter er vanligvis enkle, pga at Italia har vært et fattig land i mange år, og folket måtte overleve med det de fikk ut av jorda. Vi har idag litt sterkere kjøpekraft, derfor blander jeg disse to oppskriftene for å skape en fin og litt sterk balanse. For de som ikke har lagt merk til det, så er jeg veldig glad i sterk mat.

Ingrediensene er nok en gang ganske enkle å få tak i. Vi har to små bokser hakket tomat, hvitløk, tørket chilipepper, olivenolje, salt og de siste bladene av glattbladpersille. Når mann får tak i en så fin urt, da er det lurt å lage mat som krever den, så lenge den er fin. Vi delte grenene i tre omganger, slik at vi fikk mest mulig ut av dem.

Hemmelig ingrediens nummer 1 er i dag pancetta. 

Pancetta kan ligne på bacon. Den er egentlig en bit av lufttørket flesk, som har blitt dekket med salt, pepper og andre aromaer. Den er langt mer tørket enn bacon, mann kan egentlig spise den som om det var spekemat. Og den smaker godt! En ting jeg hater er brusk, og jeg skjærer den ut med en gang. Pancetta finner du i de fleste italienske delikatesse disker, og mann er heldig hvis pancettaen kommer fra midt-Italia. Da er den mest og best krydret. Kjempe godt er også "lardo di Colonnata", spekk som blir krydret med en spesiell krydderblanding, og som faktisk er på sitt beste når den blir skjært i kjempetynne skiver og lagt på en varm, ristet brødskive.. himmelsk.

Den er dessverre vanskelig å finne, så derfor fornøyer vi oss med en helt vanlig pancetta istedet. Vi skjærer den i terninger og lar den steke litt i panna, uten å tilsette noe som helst. Fettet fra flesket smelter i varmen, og fungerer perfekt istedet for smør.

Hemmelig ingrediens nummer 2 er pecorino ost. Denne osten ligner på parmigiano, men har en mye lysere farge. Smaken er langt sterkere, fordi den er laget på sauemelk. Den lages mange steder i Italia, men den som er laget i Roma er best tilegnet til å bli brukt på pastaen. Mens parmigiano er søt, har pecorinoen en mer pikant smak, og den kan være litt voldsom på nybegymmere. Best å venne seg til parmigiano først og så gradvis gå over til pecorino, men ikke i alle retter! Smak deg fram til din favoritt kombinasjon!

Vi skal være forsiktige med å salte maten. Mye smak kommer også fra pancettaen, og derfor vil vi vente til siste liten med å eventuelt tilsette salt.

Når pancettaen er klar tar vi den ut av panna og legger den til siden, og vi kan se at det er mye smeltet fett igjen i panna. Vi skal bruke det istedet for olivenolje og vi skal steke hvitløk og chilipepper i fettet. Smaken av pancettaen skal blande seg med hvitløken, og det skal skapes en fin balanse. Når hvitløken blir gyllen tilsetter vi hakket tomat.

                

Som Hellstørm lærte oss, så er det egentlig ikke så vankelig å lage en hjemmelaget tomatsaus. Det tar kun noen ekstra minutter, men jeg synes at det er langt mer lettvint å benytte seg av sånne hermetiske varianten. Mann har ikke lyst på tomatsaus hver dag, så å oppbevare tomat i kjøleskapet i mange dager kan være utfordrende. Tomatene er gode når de er ferske, og de blir fort dårlige. Derfor burde vi kjøpe kun de vi har tenkt å spise i løpet av noen få dager.

 

Når pastaen nesten er klar (og dette skjer som sagt litt tidligere enn det som står på esken, men igjen: smak deg frem!) heller vi ut vannet, og så tilsetter vi pastaen i tomatsausen, som nå har stekt i 10/15 minutter. Vi vil ikke steke den for mye, for å ikke ødelegge friskheten av tomaten. Vi rører inn et skje olivenolje like før vi legger maten i askjettene.

Vi fordeler pastaen i to askjetter, og så dekker vi med masse hakket persille, pancettaterningene vi stekte istad og topper det hele med en god håndfull revet pecorino ost. Jeg har ikke tilsatt salt i det hele tatt (bortsett fra en teskje i vannet som jeg kokte pastaen i) og synes at det smaker himmelsk som det er. Pecorino er veldig smaksfull, så vi trenger ikke noe annet. Et godt, tørt glass hvitvin ved siden gjør susen.

Buon Appetito!